Urie Bronfenbrenners økologiske teori om sosialisering

Som Vygotskij, hadde Bronfenbrenner oppveksten sin i Russland. Han opplevde faktisk både «Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionens første år på nært hold» før familien hans rømte til USA (Aagre, 2003, s.32). Men i motsetning til Vygotskij, som døde på 1930-tallet, 37 år gammel. Så døde ikke Bronfenbrenner før i 2005. Han var aktiv som professor ved Cornell University fra 1948, helt til det siste(The international child and youth care network, 2011). Med andre ord, en teoretiker som jobbet tett opp mot vår samtid. På den annen side, ble teorien utviklet på søttitallet, så den har hatt tid til å bli etablert og grundig utforsket.

Kontekst
I 1977 skrev Bronfenbrenner (s. 513. Sitert i International Encyclopedia of Education, 1994), «much of developmental psychology is the science of the strange behavior of children in strange situations with strange adults for the briefest possible periods of time». Dette var det han reagerte mot. Mennesker eksisterer ikke uavhengig av konteksten de er i, og heller ikke som viljeløse dukker som bare følger trender og strømninger i samfunnet. Mennesket lever i et komplisert samspill med sine nærmeste og samfunnet forøvrig, og det var det Bronfenbrenner ønsket å beskrive.

Den økologiske modellen
To påstander er sentrale i den økologiske modellen. Jeg vil gjengi de som parafrase av slik de er presentert i artikkelen om Bronfenbrenner fra International Encyclopedia of Education (1994).

1: Menneskelig utvikling finner sted gjennom gjensidige og stadig mer komplekse interaksjoner mellom mennesket og tingene/menneskene i dets umiddelbare miljø. For at disse interaksjonene skal være effektive, må de skje rimelig regelmessig over tid – da kalles de proksimale prosesser.

Et barn som lærer seg å sykle på trehjulssykkel vil typisk først bare sitte på setet med hendene på styret, mens det bruker beina på bakken for å dra seg frem. Etter hvert vil interaksjonen mellom barnet og sykkelen øke i kompleksitet, ved at barnet mestrer å løfte føttene fra bakken, sette de på pedalene og å tråkke de rundt. Sykkelen, på sin side, har blant annet runde hjul, som utfordrer balansen og selvtilliten til barnet når det løfter føttene fra bakken, noe som vil sette sitt preg på interaksjonen. I denne proksimale prosessen har barnet også gjerne andre barn rundt seg, som det kan herme etter, eller som kanskje til og med kan gi råd og motivasjon. Rådene og motivasjonen spiller kanskje også en rolle i en lengre proksimal prosess hvor barna utvikler sine roller som venner.

2: formen, innholdet og retningen til disse prosessene varierer avhengig av karakteren til individet, miljøet (både nært og fjernt), og typen utviklingsresultat.

Altså; et individuelt barn med Asbergers syndrom vil ha en anderledes prosess i situasjonen over, enn et barn uten Asbergers. Prosessen som har med vennskap å gjøre vil også foregå anderledes enn den som handlet om å lære å sykle på trehjulssykkel, siden det er en prosess som handler om en annet type resultat. Hvis denne prosessen fant sted i en barnehage hvor de hadde en «sykkeluke», hvor de snakket om sykling i samlingsstunden, og planla et sykkelløp i slutten av uka – så vil det også ha en innvirkning på prosessene.

Her kan en også tenke seg at bygda som barnehagen er en del av, har litt sykkeldilla for tiden. Mange av foreldrene og personalet sykler selv mye, og det har lagt grunnlaget for motivasjonen til personalet som har vært med å skape de rammene disse barnas proksimale prosesser foregår i. Dette kan igjen relateres til et større fokus på sunnhet og fysisk aktivitet på samfunnsnivået. Alle disse nivåene er relevante når vi diskuterer utviklingen til dette barnet på trehjulssykkelen.

Nivåene
I Ungdomskunnskap (Aagre, 2003, s.33) er teorien til Bronfenbrenner presentert i en illustrasjon. I midten er individet, med alle sine indre forutsetninger (for eksempel autisme) rundt individet er en rekke ovaler som representerer innholdet i det Bronfenbrenner kaller «mikronivået». Dette er systemer som individet er direkte involvert i – for barna i eksemplet over kan barnehagen være et slik system. Det vil også hjemmet være. Barnet er direkte innvolvert i begge deler.

Mesonivået
Utenfor ovalene igjen er det en sirkel hvor det står «Mesonivået». Dette nivået handler om interaksjonene mellom systemene på mikronivået. Det individuelle mennesket det er snakk om, er ikke nødvendigvis direkte involvert i det som skjer på dette nivået. Kanskje far kommer for å hente det ene barnet, og tar en prat med en av de ansatte mens barnet gjør seg ferdig med sykkelen. Den ansatte skryter av barnet, og forteller at det koser seg med sykkelen. Faren forlater barnehagen med en idé om at barnet kan få seg sykkel til bursdagen. I «ungdomskunnskap» er det et eksempel hvor et barn blir mobbet på skolen, og det fører til endringer i adferden til barnet i de andre systemene det er involvert i. «..a mesosystem is a system of microsystems» (International Encyclopedia of Education, 1994)

«Det første egentlige forsøket på å gi en samlet målbeskrivelse for helsetjenesten i landet finnes i Stortingsmelding nr. 9 (1974–75), om sykehusbygging m.v. i et regionalisert helsevesen. I denne meldingen ble LEON-prinsippet – prinsippet om at problemer skal tas hånd om på laveste effektive omsorgsnivå i helsevesenet – innført.»
– Store norske leksikon, «helsetjeneste» (fra nettsiden, 30.November 2012)

Skal man følge LEON-prinsippet er mikro- og mesonivået gode steder å sette inn tiltak for å «stoppe uheldig utvikling blant risikoutsatt ungdom» (Aagre, 2003, s.35)

Eksonivået
Rundt Mesonivået igjen, er det en sirkel hvor det står «Eksonivået». Dette er nivået for sammenhenger og prosesser som involverer systemet som individet ikke er involvert i. Systemet som finner sted mellom hjemmet og farens jobb, er et eksempel på et eksosystem (relativt til barnet.. relativt til faren er det selvfølgelig et mesosystem), systemet mellom barnehagestyrer og kommunen er et annet. Hvis styreren kommer dårlig overens med de ansvarlige i den relevante avdelingen, og de er uprofesjonelle nok til å la seg påvirke av det – så kan det føre til at det tar lengre tid før noen kommer for å føre tilsyn med lekeplassen til barnehagen. Det betyr at det hullet i asfalten som barna sykler på, kan komme til å være der litt lengre. Dette hullet gir barna en ekstra utfordring når de lærer seg å sykle, siden de må styre unna for ikke å sette seg fast eller falle. Hvis de setter seg fast eller faller, har de mulighet til å hjelpe eller trøste hverandre, noe som vil ha en innvirkning på vennskaps-prosessen som foregår mellom barna.

Makronivået
Helt ytterst er det en sirkel som er merket «Makronivået» – dette er samfunnsnivået, og handler om politikk, trender, skikker, trossystemer, om det er gode eller dårlige tider økonomisk, og så videre. I Norge er det, for eksempel, spesielt vanlig å være mye ute med barna i barnehagen, og det er vanlig at barnehagene har trehjulssykler tilgjengelig ute. Det er mindre vanlig å ha ski tilgjengelig – ellers kunne kanskje barnehagen hatt en skikonkurranse. For femti år siden hadde kanskje ikke disse barna vært i en barnehage, men ute i gata i nabolaget sitt.

«Simply put, things need to come together just at the right time for an individual to develop. Similarly, individual or multi-system factors can neutralize any attempt to work towards this aspiration.» (Lewthwaite, 2011, s.10)

Avslutning
I barnehagen har jeg lett for å relatere all endringen som skjer med barnas adferd til meg selv og hvordan jeg behandler de. Bronfenbremmers teori er en tiltrengt påminnelse om at jeg bare er en del av et stort og komplekst system av interaksjoner. Selv om jeg først og fremst bør fokusere på mitt eget ansvar, så er en del av det ansvaret å være åpen for de andre faktorene som påvirker barnas liv. Hvis Åge plutselig har vansker med å sitte stille og konsentrere seg, så har det gjerne en årsak som ligger et sted ute i mesosystemet hans. Jeg kan aldri ha oversikt over alle disse faktorene.

En annen ting er at teorien viser til andre muligheter for arbeidet i skolen og barnehagen. Kanskje barnehagen i eksemplet bevisst satte i gang sykkeluka fordi de visste at sykkelbasillen gikk i bygda – og at dette dermed ville bli støttet opp i systemer utenfor barnehagen.

Kilder

Aagre, Willy (2003). Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

The international child and youth care network (2011). Urie Bronfenbrenner. Hentet fra http://www.cyc-net.org/People/050928urie.htm

Ecological Models of Human Development: Urie Bronfenbrenner (1994). I International Encyclopedia of Education,  Hentet fra http://www.psy.cmu.edu/~siegler/35bronfebrenner94.pdf

Helsetjeneste (Store medisinske leksikon). (12.09.2011) I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/.sml_artikkel/helsetjeneste

Lewthwaite, Brian (red.)(2011). Applications and Utility of Urie Bronfenbrenner’s Bio-ecological Theory. Manitoba: Manitoba Educational Research Network (MERN) – Hentet fra http://www.mern.ca/monographs/Bio-Ecological.pdf

Alle nettaddresser ble sjekket 30. November 2012

Posted in Pedagogikk, filosofi og politikk and tagged , .