Litt om regler og rutiner

Regler og rutiner er viktige redskaper for å gi elevene en forutsigbar hverdag hvor det praktiske går automatisk, slik at fokuset kan være på læring og de gode relasjonene. Jeg har ikke jobbet som lærer før, og vil benytte denne anledningen til å reflektere over hva jeg kan gjøre helt i begynnelsen av mitt første skoleår som lærer, for å få de gode reglene og rutinene på plass. Her har jeg trekt ut det jeg mener er det viktigste fra kapittelet om «undervisning, læring og ledelse» fra «Kvalitetsskolen» (Ogden 2004) og boken «Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter» (Bergkastet m.fl. 2009)

Rutiner

I løpet av året er det mye som skal gjøres om igjen og om igjen. Dagen starter, elevene skal inn i klasserommet og finne plassene sine, de skal hente ting fra hyller og skap, rydde etter seg og gå ut til friminuttet. Målet er at dette skjer på en rask og smidig måte, og middelet er tydelige signaler avtalt med elevene og de andre lærerne. «Elevenes læringsmiljø» beskriver flere eksempler som er relevante for barne- og ungdomsskolen. Plakater i forskjellige farger som viser om dette er «rød tid» hvor elevene skal sitte stille på plassen sin og følge med på læreren, eller «grønn tid» hvor de kan sitte og samarbeide, taktfast klapping med en regle for å sikre felles fokus og så videre.

Noe av dette virker nesten mer relevant for jobben min i barnehagen enn for elever på videregående (hvor jeg sannsynligvis vil jobbe som lærer), men prinsippet er det samme: det hjelper å ha tydelige signaler for å skille forskjellige situasjoner fra hverandre. Hvis jeg stiller meg på samme sted hver gang jeg skal gi en beskjed, sier det samme og passer på at jeg har alles oppmerksomhet før jeg begynner å snakke, så vil elevene etter hvert begynne å forstå hva som forventes av dem med en gang jeg setter i gang. Hvis jeg i tillegg har diskutert den rutinen for elevene eksplisitt på forhånd, og blitt enig med de andre lærerene om at vi alle gjør det samme, så er det vanskelig for elevene å misforstå hvilke forventninger vi har til dem. I praksisen har jeg selv konsekvent stilt meg bak podiumet i klasserommet for å gi felles beskjeder, og enten bare hevet stemmen for kjappe beskjeder, eller bedt elevene komme frem for lengre instruksjoner/miniforelesninger. Sistnevnte prosedyre har også den fordelen at alle elevene ser og hører meg like godt, og at de ikke tar med seg alle distraksjonene fra pulten; laptoper, telefoner, nettbrett, o.l.

Regler

På mange skoler er det flere implisitte forventninger enn eksplisitte regler. Mange regler kan gjerne også «sove» i rolige perioder. Som ny lærer bør jeg orientere meg om disse reglene, og være obs på situasjoner hvor det kan være regler som det kanskje slurves litt med. Dette lærte jeg meg tidlig som barnehagevikar.

Det kan lett bli mange regler. I «Kvalitetsskolen» anbefaler de at man ikke lager mer enn fem regler (s.140, Ogden, 2004), men «Elevenes læringsmiljø» gir meg inntrykk av at man må ha flere om reglene skal bli konkrete og tydelige nok (se, for eksempel, eksemplene på side 55, Bergkastet m.fl. 2009) — men at reglene bør organiseres på et vis for å være oversiktelige, for eksempel som spesifike versjoner av mer generelle regler og/eller etter kontekst.

Begge bøkene er for øvrig samstemte om at reglene bør formuleres positivt («du skal sitte på plassen din») heller enn negativt («du skal ikke løpe rundt i klasserommet»).

Konsekvenser

I «Elevens læringsmiljø» beskriver de prinsippet om «minste mulige reaksjon» som er en liste over fem nivåer:

1 og 2: Hvis eleven forsøker å få oppmerksomhet fra deg som lærer kan man ignorere det (men da er det viktig at eleven vet om en legitim måte å få oppmerksomhet på). Hvis eleven ønsker å få oppmerksomhet fra medelever, kan læreren engasjere medelevene.

3 og 4: Hvis målet ikke er oppmerksomhet, kan man gi en beskjed som er kort, effektiv og positivt formulert (akkurat som reglene). Hvis det ikke fungerer, kan man gi beskjeden igjen, sammen med en advarsel om at det kan komme en konsekvens.

5: Hvis man har gitt eleven en advarsel, og eleven fortsetter, må man gjennomføre konsekvensen. Det viktige her er at konsekvensen:

  • faktisk finner sted («Manglende regelhåndhevelse bidrar til problematferd og uro» (s.28, Ertesvåg m.fl, 2009) Den bør altså være realistisk. Ikke si at du skal kaste elever ut av vinduet hvis du ikke tror du klarer det.)
  • forstyrrer undervisningen så lite som mulig (Dette passer med Ogdens prinsipp om «laveste effektive inngrepsnivå» – her skriver han også om det han mener er et helt motsatt, men alt for vanlig prinsipp, «konfrontasjonsprinsippet», hvor læreren umiddelbart setter hardt mot hardt for å «sette seg i respekt». Dette prinsippet har «lite støtte i forskning og faglitteratur» (s.132, Ogden, 2004))
  • ikke virker som en form for hevn eller straff (den bør altså være mild og ha en naturlig sammenheng med handlingen som utløste konsekvensen… kanskje det er best å la være med å kaste elever ut av vinduet)
  • ikke krenker elevene fysisk eller psykisk, eller på noen annen måte er uetisk eller ulovlig

Konklusjon

I «Kunnskapsløftet» nevnes det en undersøkelse hvor rundt halvparten av skolene ikke hadde rutiner for regelbrudd (s.141, Ogden, 2004). «De fleste lærere ønsker ikke å framstå som autoritære eller straffende, samtidig som de anerkjenner behovet for å stoppe visse former for negativ adferd» (s.145, Ogden, 2004), samtidig skriver de i «Elevens læringsmiljø» at det er lett å bli for streng i «kampens hete» (s.161, Bergkastet m.fl., 2009). Det virker som resultatet lett kan bli at regelbruddene ikke får konsekvenser i det hele tatt (dette er noe jeg også har erfart i skole og barnehage), eller at de får for strenge konsekvenser.

For å unngå dette bør jeg tenke gjennom hva slags konsekvenser jeg har muligheten til å gi. Ogden skriver om to «utviklingstrinn» som skoleklasser går gjennom i begynnelsen av skoleåret (s.125, Ogden, 2004): det første handler om «gruppedannelse», da blir elevene kjent, de er fremdeles litt forsiktige og dette er en god tid å jobbe med å danne en «vi-gruppe» samtidig som man forklarer og minner om regler og rutiner. Det andre handler om dominans og kontroll. Da blir «popularitetsstrukturen» avklart, og det kan være mer uro og flere konflikter. Elevene «tester» læreren og hverandre. Dette er en god tid å ta normer og regler opp til diskusjon.

Når jeg en dag begynner som lærer bør jeg altså:

  • Finne ut hvilke regler og rutiner de har på skolen
  • Finne ut om de har rutiner for regelbrudd
  • Tenke gjennom hva slags konsekvenser jeg realistisk kan gi elevene
  • Diskutere dette med de andre lærerene
  • Være bevisst «utviklingsnivåene» til klassen jeg får, i forhold til når og hvordan jeg velger å presentere regler og rutiner for elevene

 

Kilder

Inger Bergkastet, Lasse Dahl, Kjetil Andreas Hansen (2009). Elevens Læringsmiljø – lærerens muligheter Oslo: Universitetsforlaget

Terje Ogden (2004). Kvalitetsskolen, Oslo: Gyldendal

Sigrun Ertesvåg m.fl (2009). Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet, http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Materiell/Bedre_laringsmiljo_materiell.pdf

Nettsider sjekket 18. Februar 2014

  • Arvid

    Du snevrer oppgaven fint inn med å fokusere på regler og rutiner. Regler og rutiner er noe som preger lærerhverdagen, og jeg synes du fletter sammen teori og praksis på en veldig god måte.
    Rutiner kan forstås som en felles forventning om hva en skal gjøre i gitte situasjoner. Du belyser det godt ved å eksemplifisere og fortelle om hvordan du innarbeidet rutiner som du ønsket skulle være gjeldende for den klassen du var i.
    Regler blir satt og laget for å skape et godt og trygt læringsmiljø. Hvordan de følges opp og håndheves er individuelt og ofte en kilde til frustrasjon kolleger imellom. Du har beskrevet en god måte for å få dette til.
    Jeg kunne tenke meg at du også reflekterte litt rundt hvordan en kan arbeide proaktivt ved at læreren legger forholdene til rette for at elevene skal lykkes, slik at regler og konsekvenser kommer i andre rekke.

  • Martin

    Jeg synes du har valgt ett spennende tema. Selv om du ikke har jobbet så mye som lærer så klarer du på en fin måte å trekke inn den erfaringen du har som lærer, men også erfaringene du har fra barnehagen. Du bruker pensum aktivt i oppgaven og viser hvordan du som kommende lærer kan benytte denne kunnskapen inn i en praksis som lærer. Viktigheten av regler og rutiner kommer frem, og utfordringen du nevner om at ikke alle i et kollegie er like lojale mot det å håndheve felles regler er helt klart en utfordring som det er bra du peker på.

    Det hadde vert fint om du hadde reflektert noe rundt hvordan du rent praktisk ville kommet frem til gode regler. For eksempel er det mange som sammen med klassen kommer frem til klasseregler som skal følges. Litt pirk til slutt, så kommer det noe ny informasjon i konklusjonen som gjerne også kunne vert med i hoveddelen.

    Martin Lande

  • Åse

    I blogginnlegget ditt legger du hovedvekten på betydningen
    av rammer og rutiner og gir konkrete eksempler på hvordan man kan skape dette i
    et klasserom.

    Selv om du ikke har erfaring med å arbeide som lærer, så
    reflekter du rundt det du skriver, og du finne gode og relevante ”knagger” fra
    din arbeidserfaring i barnehage. I forlengelsen av dette prøver du videre å
    overføre disse erfaringene igjen til hvordan teorien kan anvendes praktisk i en
    undervisningssammenheng i skolen. Det er også interessant å lese om prinsippet
    om ”minste mulige reaksjon” og betydningen av å ha rutiner for hvilke
    konsekvenser regelbrudd skal ha.

    Jeg kunne ønske meg en nærmer drøfting av forholdet mellom
    lærerens forventninger til elevene og realismen i disse forventningene. Læreren
    sitter med mye makt i et klasserom, og er den som kan definere forventningene
    og rammene. Et viktig spørsmål er derfor om en lærers forventning er adekvat i
    forhold til hva elevene kan leve opp til. Hvor går skillet mellom når skal det
    iverksettes konsekvenser overfor elevene og når en lærer i stedet bør justere
    sine forventninger til elevene?