Svar til kommentarer til posten om regler og rutiner

Martin skriver: «Det hadde vert fint om du hadde reflektert noe rundt hvordan du rent praktisk ville kommet frem til gode regler. For eksempel er det mange som sammen med klassen kommer frem til klasseregler som skal følges.»

«Elevens læringsmiljø» har en detaljert beskrivelse av en prosess som involverer hele lærerteamet (s.58-79, Bergkastet m.fl, 2009). Den ser omtrent slik ut:

Trinn 1: lærerene formulerer ut, hver for seg, hvordan det optimale lærings- og utviklingsmiljøet ser ut
Trinn 2: lærerene formulerer det se anser som uønsket atferd
Trinn 3: listen fra trinn 2 reformuleres til positive forventninger (og blir sannsynligvis mye lengre)
Trinn 4: lærerene blir enige om hvilke grep de selv kan ta for å hjelpe elevene å følge reglene
Trinn 5: her involveres elevene. Lærerene spør elevene hvilke regler de mener skal til for at alle skal ha det bra og lære det de skal, men «det ligger i kortene at det lærerteamet forventer uansett må med, i en eller annen form» (s.65, ibid.).

Etter dette følger det en prosess hvor elevene undervises i og øver på reglene med diskusjoner, samtaler og rollespill.

Personlig så liker jeg tanken på å gi klassen mer autoritet i forhold til reglene, spesielt hvis dette er i begynnelsen av et løp hvor jeg skal ha elevene over lenger tid. Hvis resten av lærerteamet vil ha en regel om at elevene ikke skal få gå med lue på inne, og elevene ikke er med på det, så vil jeg være ukomfortabel med å stille meg på lærerteamets side, det er tross alt elevenes luer og hoder det er snakk om. Dette er i så fall noe jeg bør være klar på med lærerteamet fra begynnelsen av en sånn prosess, og sikkert noe som kan danne grunnlag for en spennende diskusjon.

Arvid sin kommentar: «Jeg kunne tenke meg at du også reflekterte litt rundt hvordan en kan arbeide proaktivt ved at læreren legger forholdene til rette for at elevene skal lykkes, slik at regler og konsekvenser kommer i andre rekke.»

På den ene siden tenker jeg det er klart at elever som mislykkes sosialt, emosjonelt eller faglig, lett kan føle at skoletilværelsen i beste fall er meningsløs. I de tilfellene er det selvfølgelig de sosiale, emosjonelle eller faglige problemene som er viktigst for den individuelle eleven. Som en lærer tror jeg også det kan være lett å se seg blind på at elevene skal sitte pent og følge med, og dermed ikke se sitt eget ansvar for å skape noe som det er verdt å følge med på. Denne har jeg smakt på et par ganger i samlingstunder i barnehagen.

På den annen side, så er det viktig for de andre elevene at de får den oppmerksomheten og arbeidsroen de trenger. Jeg tror det er lett å tenke at man kan fokusere på en ting av gangen, men i følge Ogden må man jobbe med tydelig kommunikasjon av regler og rutiner fra begynnelsen av(s.125, Ogden, 2004), og parallelt med den gode undervisningen (hvor jeg tenker det er naturlig å begynne med opplegg som kartlegger elevene og gir meg et utgangspunkt for individuelle tilpasninger).

Jeg føler at det egentlig ikke går an å gi et tilfredstillende svar her, for er ikke «legg forholdene til rette for at elevene skal lykkes» egentlig en oppsummering av alt lærere skal gjøre?

Kilder

Inger Bergkastet, Lasse Dahl, Kjetil Andreas Hansen (2009). Elevens Læringsmiljø – lærerens muligheter Oslo: Universitetsforlaget

Terje Ogden (2004). Kvalitetsskolen, Oslo: Gyldendal